Ready, steady, go – slankeoperasjon!

Kiloene rant av… i rekordfart. Det halvåret i 2011 var noen av de beste månedene jeg har opplevd. For en herlig følelse. Endelig! Endelig hadde jeg knekt koden – endelig hadde jeg tatt kontrollen over kroppen og JEG satt i førersetet. Og det var egentlig ganske enkelt. Joda, jeg gikk sulten en liten periode i begynnelsen, ikke fordi jeg ikke fikk lov å spise meg mett, mer heller at jeg ikke synes maten jeg nå fikk “lov” å spise var så veldig fristende. Det har faktisk tatt meg 7 år å finne gleden over en god salat. Jeg startet salatkarrieren med mengder dressing i alle mulige smaker – idag spiser jeg den med kun havsalt og synes det smaker himmelsk. Men – den gang synes jeg ikke dette var et spesielt fristende måltid. Så jeg lot heller være og kjente på sultfølelsen. Tok ikke lang tid før jeg ble mett av 1/3 av mengden jeg tidligere spiste. 

Det tok meg ca 6 måneder å slanke bort 45 kilo. Synes forsatt det er flaut å si høyt hvor mye jeg slanket bort – idag er tallet 50 kilo faktisk, men forsatt kjenner jeg meg skamfull når jeg sier tallet. Herregud, hvor mye har du egentlig veid, tenker de nok. Og det er det som er så flaut, talllet som en gang i tiden lyste mot meg gjorde fysisk vondt. Følelsen av å aldri føle seg vel blir relativ altoppslukende og styrer livet ditt på alle nivåer. 

Men, en dag fant jeg altså løsningen. Mestringsfølelsen som fulgte med var en mektig følelse som jeg kjente på lenge. Men ikke for alltid. 

gastric bypass to reduce stomach
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

For du ser; det å slanke seg er bare en liten bit av det. Det er vanskelig nok det; men ikke i nærheten så krevende som å vedlikeholde vekten. DET er vanskelig det. Det krever en selvdisiplin som de fleste av oss som sliter med overvekt rett og slett ikke innehar. Ifølge forståsegpåerne så er det jo akkurat derfor vi er overvektige – fordi vi mangler disiplin. 

Kiloene begynte å krype på igjen. De oppståtte ryktene om en gjennomført slankeoperasjon stilnet sammen med hver kilo som krøp på igjen, og jeg sto fortvilet på sidelinjen og så på at viljen min fikk seg en knekk dag etter dag. Plutselig var flere av kiloene på igjen (egentlig ikke så veldig plutselig, jeg visste veldig godt at jeg gikk på en smell dag etter dag og at vekten ville vise et høyere tall enn dagen før). 

Jeg ga opp og erkjente at de hadde rett – jeg har ikke den selvdisiplinen som kreves.

Økonomien tilsa at jeg kunne unne meg en privat slankeoperasjon. Og jeg gjorde som mange andre. Jeg googlet litt. Jeg hadde bestemt meg – jeg har ikke det som trengs for å klare å holde vekten. Og jeg orker ikke prøve heller. Å aldri kunne unne meg pasta, vin, sjokolade, brød, poteter etc virket plutselig ikke som et alternativ – det virket som en straff. Så da kunne jeg like godt ordne opp i dette selv. Jeg bestilte informasjon angående slankeoperasjonen som ble sendt meg i posten. 

Jeg skumleste. 

Jeg googlet happystories om slankeoperasjoner, så på før- og etter bilder og var veldig bestemt på at dette var det rette for meg. Ja, så hadde jeg alltid sagt til meg selv at dette ikke var et alternativ, men herregud – jeg har hatt så mange prinsipper i livet mitt som har flydd i rekordfart ut av vinduene jo eldre jeg har blitt, så hvorfor ikke dette prinsippet også. Hvor viktig er det EGENTLIG å kunne klare dette på egenhånd??

Klinikken tok kontakt, selvfølgelig gjorde de det. Potensielle 80.000 kroner satt og ventet på de i Mandal. De informerte meg kjapt om operasjonen, tiden etter og kunne der og da bestille time til meg 2 uker senere. Ok – tenkte jeg – like greit å hoppe i det. Det var gått 4 år siden vektnedgangen og det hadde vært et slit helt siden da. Ingen tvil om at dette er det rette valget for meg. 

Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg “feiget” ut. Jeg ringte noen få dager før planlagt operasjon og avbestilte. Hadde en hyggelig prat med dama i den andre enden som anbefalte meg å avbestille og følge magefølelsen min. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke gjennomførte. Men, jeg vet at å bestille en slik omfattende og livsendrende operasjon er ALTFOR enkelt! 

Det jeg vet er at denne prosessen satte igang endel endringer i innstillingen min. Jeg startet en mental snuoperasjon. 

Idag er jeg inderlig glad jeg ikke tok den operasjonen – 7 år etter vektnedgang begynner ting å gå seg til. Dette tar tid, ingen tvil om det – og det som tar mest tid er det mentale. Hjernen vår er det viktigste verktøyet – det er der nøkkelen til suksess ligger. Jeg synes ikke lenger synd på meg selv for å måtte “ofre” så mye; jeg er jo så ufattelig heldig! 

Jeg sitter forsatt i førersetet og styrer denne skuta helt på egenhånd. 

Idag har jeg testet ut chiapudding med havremelk og sukkerfri vaniljesaus! Det var helt innafor – oppskrift kommer etterhvert 🙂

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg